Trykksår kan forebygges og behandles
Innhold på siden
Hva er trykksår?
Liggesår og sittesår går også under fellesbetegnelsen trykksår. I tillegg er trykksår kjent under det latinske navnet decubitus og den danske betegnelsen dekubitalsår.
Et trykksår er svært smertefullt, men i mange tilfeller kjenner ikke personen det, da det oftest rammer personer som er lammet eller ute av stand til å kjenne det på grunn av sterke smertestillende midler. Trykksår rammer typisk personer som er sengeliggende over lengre tid eller sitter i rullestol på grunn av alderdom, sykdom eller svekkelse. En tredjedel av alle trykksår er sittende sår, mens to tredjedeler er liggesår.
Et trykksår oppstår når et hudområde over et knokkelfremspring utsettes for trykk over lengre tid. Trykket fører til dårlig blodsirkulasjon i området. Dette fører til at underhudsfettet og musklene sakte "dør", og det dannes et sår på huden. Såret er imidlertid ikke det verste. Et trykksår kan sammenlignes med et isfjell, der bare en liten del er synlig. Skadene på vevet og knoklene under huden er langt verre enn såret du ser på hudoverflaten.
Den viktigste måten å forebygge trykksår på er selvfølgelig å forhindre at de oppstår. Det er ofte mulig hvis man kjenner symptomene og vet hvem som er i faresonen. Her kan du lese mer om symptomer, årsaker, forebygging og behandling.
Symptomene på trykksår
Selv om vi kanskje tror at vi sitter eller ligger stille i lange perioder, beveger vi oss ubevisst hele tiden. Og takk og lov for det. Det er nemlig det som forhindrer at vi får trykksår. Men personer som er ute av stand til å bevege seg på grunn av lammelser, bevisstløshet eller sviktende funksjonsevne, har høy risiko for å utvikle trykksår.
Du tror kanskje at trykksår er noe som oppstår når du har sittet eller ligget stille i uker eller måneder. Men faktum er at man ikke trenger å ligge eller sitte stille i mange timer før man kan begynne å utvikle liggesår eller trykksår. Et døgn kan være nok til å utvikle trykksår.
Det er derfor avgjørende at helsepersonell er svært oppmerksomme på risikoen for trykksår når de har med pasienter å gjøre som ikke kan bevege seg på egen hånd - enten de er sengeliggende eller rullestolbrukere.
Hvor oppstår trykksår?
Trykksår oppstår vanligvis på rumpe og haleben, skuldre, baksiden av armer og ben, over korsbenet, hofter, ankler og hæler. Områdene avhenger i stor grad av om pasienten er sengeliggende eller rullestolbruker.
Det første tegnet på trykksår er at huden blir rød og fuktig. Huden kan være litt hoven, kløende og smertefull.
De fire stadiene, som et trykksår gjennomgår:
1. Huden er irritert, fuktig og rød på overflaten, den kan også være varm, hoven og kløende.
2. Huden har gått i stykker og etterlatt et overfladisk sår eller en liten blemme. Vevet rundt såret kan være misfarget i røde eller lilla nyanser, eller huden kan ha blitt svart.
3. Såret har blitt dypt og strekker seg langt inn i vevet, men ennå ikke helt ned i muskelen.
4. Såret er dypt og går gjennom muskelen. Du kan se eller kjenne et bein i bunnen av såret. Et åpent sår med blottlagt ben er farlig fordi det gir bakterier lett tilgang til blodbanen og kan forårsake blodforgiftning. Muskler, bein, sener og ledd blir skadet.
De fleste trykksår er svært dype, selv om de kanskje ikke ser så store ut på overflaten. Men under overflaten kan vev og bein bli skadet.
Typiske årsaker til trykksår
Trykksår oppstår hos personer som ikke er i stand til å skifte stilling i seng eller rullestol. Dette er svekkede mennesker som er svært avhengige av hjelp fra andre.
Det er ikke alltid så mye som skal til for å forårsake et trykksår. Det kan være en rullestol som ikke er riktig justert, eller et laken eller nattøy som danner en brett som trykker på feil sted.
Hvem blir rammet av trykksår?
Vi kan alle få trykksår hvis vi ligger eller sitter lenge og ikke klarer å skifte stilling på egen hånd. Dette skjer ofte med eldre eller døende mennesker som er svært svake og derfor ligger stille uten å kunne bevege seg. Det kan også skje med personer som har falt eller fått hjerneslag og plutselig blir tvunget til å ligge urørlig i en sykehusseng. Eller det kan være eldre og skrøpelige mennesker på sykehjem som ikke klarer å bevege seg i sengen eller rullestolen og utvikler trykksår. Og selv om de kan bevege seg litt, glemmer de kanskje å gjøre det fordi smertestillende medisiner hindrer dem i å innse hvor vondt de har og at et liggesår eller trykksår er på vei.
Det er ikke bare eldre mennesker som kan få trykksår. Etter en operasjon, lammelse eller bevisstløshet kan yngre og ellers friske mennesker plutselig bli bundet til en sykehusseng eller rullestol, ute av stand til å bevege seg på egen hånd.
Faktisk vil rundt én av ti av alle innlagte pasienter oppleve å få trykksår. Det betyr at mange dansker rammes av trykksår hvert år. Det anslås at så mange som 10 000-20 000 personer i Danmark har liggesår eller trykksår.
Særlige risikogrupper
Eldre, svekkede, lamme og bevisstløse personer er spesielt utsatt for å utvikle liggesår eller sittende sår. Personer med skjør hud og personer med nedsatt blodsirkulasjon, for eksempel diabetikere, har også økt risiko for å utvikle trykksår.
Personer som ellers er friske, har mindre sannsynlighet for å utvikle trykksår og har generelt lettere for å komme seg etter et trykksår. Dette skyldes at den generelle helsen, inkludert en god ernæringsstatus med fett- og muskeltetthet, påvirker hudens motstandskraft og evne til å lege sår.
For alle er imidlertid de første dagene etter at man blir immobil (sengeliggende eller stillesittende) de mest kritiske når det gjelder utvikling av trykksår. Det kan være etter en operasjon, et fall, et hjerneslag eller etter en bevisstløs tilstand.
Behandling av trykksår
Trykksår er dessverre et utbredt fenomen på norske sykehus og sykehjem. Det finnes gode muligheter for å behandle et liggesår eller et sittende sår, men det kan være en lang prosess hvis såret har vokst seg stort. Jo tidligere et trykksår oppdages og behandles, jo bedre, for ubehandlet blir det bare verre. Og det går mye raskere nedoverbakke enn du aner.
Det er viktig å reagere rakst
Når et trykksår oppdages, er det viktig å minimere skaden og forhindre at såret blir verre eller forårsaker flere sår. Dette kan gjøres med en spesiell trykkavlastende madrass til sengen eller en trykkavlastende pute til rullestolen.
Det er også viktig å holde huden ren og tørr og å trene og bevege seg når det er mulig. Endelig har et sunt kosthold med rikelig med kalorier, proteiner, mineraler og vitaminer som vitamin C og sink en gunstig effekt på sårhelingen.
Forskjell på små og store trykksår
Små og mindre alvorlige sår kan heles raskt hvis området straks gjøres trykkløst. Større og mer alvorlige sår må også holdes rene for å fjerne puss og dødt vev. Her er spesielle sårbandasjer og sårplaster viktige hjelpemidler. Det er viktig å velge riktig bandasje og plaster i forhold til hvor alvorlig trykksåret er.
I noen tilfeller kan det være nødvendig med et kirurgisk inngrep for å rense såret og fjerne benbrudd. Deretter er det vanligvis nødvendig med plastisk kirurgi for å transplantere hud til sårområdet.
Hvis det oppstår infeksjoner i såret, er det nødvendig med antibiotikabehandling. Det kan også finnes andre midler som kan brukes til lokal behandling av såret.
Forebyggelse av trykksår
Den viktigste måten å forebygge trykksår på er å forhindre at de oppstår. Det er derfor svært viktig å forebygge trykksår fordi de kan være så alvorlige. Når et trykksår først har oppstått, er skaden uopprettelig. Dødt vev erstattes ikke uten videre med nytt vev.
Derfor handler det først og fremst om å sørge for at pasienten skifter stilling ofte. Og det handler om å følge nøye med på pasienten slik at kritiske hudområder kontrolleres daglig eller flere ganger om dagen.
Trykkavlastende puter og madrasser
Det er svært viktig å avlaste området for trykk. En sengeliggende pasient bør derfor snus minst annenhver time ved mistanke om risiko for trykksår. I tillegg kan en spesiell trykkavlastende madrass, en luftmadrass eller en vannmadrass være nyttig. En rullestolpasient bør også skifte stilling ofte, helst flere ganger i timen. Her kan en trykkavlastende pute være til hjelp.
Det er også viktig å fokusere på små ting som kan utgjøre en stor forskjell. For eksempel å sørge for at lakenet eller nattøyet ikke er krøllete. Det er også viktig å holde huden tørr, da svette eller urin kan løse opp huden og bidra til trykksår. Til slutt er det også viktig å holde pasienten aktiv, for eksempel med fysioterapi.
Et sunt kosthold med høyt protein- og kaloriinnhold og tilskudd av vitamin C og sink kan ha både forebyggende og helbredende effekt på trykksåret.
FAQ om trykksår og liggesår
Hvordan kan man forebygge liggesår?
Trykksår kan først og fremst forebygges ved å trykkavlaste området. En pasient med risiko for å utvikle trykksår bør derfor skifte stilling ofte. En trykkavlastende madrass i sengen eller en trykkavlastende pute i rullestolen kan også være nyttig.
Hvordan behandler man liggesår?
Den første fasen av behandlingen av trykksår ligner mye på forebygging av sår. Området må avlastes, og pasienten må få hjelp til å skifte stilling ofte. Ved mer alvorlige liggesår kan det etter hvert bli nødvendig med kirurgiske inngrep og antibiotikabehandling.
Hvordan får man liggesår?
Liggesår får man når man ligger for lenge i samme stilling uten å bevege seg. Da oppstår det et trykk på hudområdet over knokene, Blodsirkulasjonen blir dårlig og det dannes sår på huden.
Hvordan ser liggesår ut?
Et nytt liggesår er rødt, hovent og irritert. Senere går huden i stykker, og det dannes et synlig sår eller en blemme. Et alvorlig trykksår er et stort, åpent sår med blottlagt ben. Det ser voldsomt ut og er også svært alvorlig.
Hvem har risiko for å få trykksår?
Alle som plutselig blir sengeliggende eller rullestolbundet, risikerer å utvikle trykksår. Eldre, svekkede, lamme og bevisstløse personer er imidlertid spesielt utsatt for trykksår.
Hvor raskt oppstår trykksår?
Et trykksår kan oppstå på bare noen få timer. Men hvis det oppdages på dette tidspunktet, og både forebygging og behandling settes inn, kan det heles raskt. Men hvis det ikke oppdages, kan det raskt utvikle seg til noe mer alvorlig.
Hvordan ser trykksår ut?
Til å begynne med er et trykksår rødt, hovent og irritert. Huden kan føles varm og kløende. Senere går huden i stykker, og det oppstår et synlig sår eller en blemme. Senere igjen blir det et stort, åpent sår med blottlagt ben. Et alvorlig trykksår er svært skjemmende og krever intensiv behandling.
Kan man dø av trykksår?
Trykksår er dessverre en hyppig årsak til både sykdom og død, særlig hos eldre og skrøpelige mennesker. Et ubehandlet trykksår kan raskt utvikle seg til et alvorlig trykksår med infeksjon og skade på vev, bein, muskler og sener.
